Yes, Mothers!

Støvet skal vekk! Bloggen lever!

2008-02-03T21:35:00.001+01:00

"Du er støvete, la meg feie over deg" er kanskje en ikke veldig hyppig brukt sjekkereplikk, selv om jeg synes den er på grensen til festlig. Jeg satt her med litt dødtid, og tenkte at jeg jammen skulle sjekke bloggen til mr. Carlsen. Der tar han opp noe som jeg egentlig har vært bevisst på hele tiden, men allikevel ikke klart å motivere meg til å gjøre noe med; bloggens forfall.

For som Helge helt riktig påpeker, publiseringsfrekvensen er avtagende, nesten ikke-eksisterende for noen av oss. Jeg legger meg flat, og har herved bestemt at det skal blogges hyppigere, minst én gang annenhver uke, altså ca 2 ganger i måneden. Det er klart at alt kan jo ikke bli like dypsindig og alvorlig slik bloggen min har hatt en tendens til å være (host host), så lenge det ble publisert hvertfall (host host)...

Jeg for min del har et par unnskyldninger.

1. Facebook, forklaring unødvendig.

2. Oblivion, et spill i Elder Scrolls-serien. Fryktelig vanedannende...

3. Musikk-studier ved Universitetet i Agder (stemmer det ja, UiA...)

4. Generelt lite motivasjon til å publisere så lenge jeg ikke føler at jeg har noe å fortelle folk...

Det var vel egentlig mer enn et par unskyldninger, men det er min offisielle forklaring på min sviktende blogger-eksersering. Så fra nå av skal det bli annerledes! Thi, han skal streve for sin bloggs underhold, og den skal få leve lenge i landet...

Yes Mothers!!!!

For et liv!

2007-05-09T15:35:00.000+02:00

Det er da slik at man av og til blir sittende og undre over tilværelsen. Der religiøse finner sine klare svar gjennom sin religion, finner vi sekulære håp i at vitenskapen etterhvert skal finne svarene på spørsmål som "hvor kommer vi fra", "hvorfor er vi her?" og "hvordan ble alt skapt?".

Sannheten er at ingen leire kan gi klare bevis på at deres svar på spørsmålene. Det som derimot er faktum, er at vi nå en gang er her! I flere tusen år har menneskene levd strevsomme dager for å overleve naturkatastrofer, epidemier, svigermødre og bra kvinnfolk som blir sammen med dårlige mannfolk. Allikevel har det vært mennesker som har kikket opp på himmelen og lurt på hvordan alt fungerer siden verdens første våkenatt.

Hvordan starte liv?

Nå er jo dette med å skape liv et triks som er forbeholdt krefter vi ennå ikke helt kan forstå. Enten det er Gud, eller kjemiske prosesser som gis mye tid som til slutt skaper liv. Liv kan jo defineres som så mangt, men i biologien er det snakk om celledeling. Finnes det ikke en form for celledeling, er det ikke liv. Derfor er en stein livløs. Vel, selve steinen hvertfall. I Bill Brysons "A Short History of Nearly Everything", nevnes det at utenfor nordkysten av Australia kan man observere noen av de eldste livsformene på planeten. Det er noen ganske enkle, én-cellede, steinaktige mikrober. Disse ligger lagvis inne i bergartene utenfor kysten. Den lever av å bryte ned steinen den lever i. Når dette skjer, frigjøres det CO2 som kommer opp til overflaten som små brusbobler. Kan vi stamme fra dette? Og hvordan kom så disse skapningene til?

Flere og flere astronomer slutter seg til teorien om "panspermia", teorien om at livet kom hit fra en annen planet, enten via en meteoritt eller asteroide. Problemet med denne teorien er at den ikke svarer på problemet rundt livet, men den flytter bare problemet til et annet sted. Man forklarer altså ikke hvordan livet oppstod, men man forklarer hvordan livet oppstod på jorden. Og man kan jo forstå hvorfor folk henger seg på teorien. For ca 1 mrd år siden var jorden helt livløs, uten noe særlig med hverken oksygen og ozon; begge deler er helt essensielle for livet i dag. Og med store mengder metan og nitrogenoksider i luften, skulle man jo tro at det ikke var særlig sannsynlig for at livet skulle oppstå akkurat her. Men så eksploderer det plutselig med liv. Mikrober og alger tar over havene, og binder opp store mengder av karbonet i lufta. Gjennom fotosyntesen og nitrogensyntesen dannes oksygen, og dermed ozon! Og voilà, livet er i gang.

For å få til et slikt triks, må man ha proteiner. Proteinsyntesen blir etterhvert også en del av livet på jorden. Og om ting var usannsynlige frem til nå, så er dette selve usannsynlighetens mester. For et protein består av flere tusen aminosyrer, satt sammen i riktig rekkefølge! Og uten en tilsynelatende oppskrift, blir dette som å spille på en enarmet banditt som har tusen "slots" og forvente at du skal få noe brukandes til slutt. Med andre ord, dette kan ta tid, særlig hvis du er på utkikk etter en gitt oppskrift. Men naturen klarer det også! Og vi har ett molekyl å takke for akkurat det. Et molekyl som er så langt at du har flere cm av det i hver eneste celle du har! Vi snakker om DNA!

Hvor DNA'et kommer fra, vet vi heller ikke. Det vi vet er at uten det ville avanserte livsformer vært ikke-eksisterende. Og hvis jeg skulle lagt ut om hvordan DNA fungerer, kan jeg sitte her til etter alle eksamener er ferdige. Kanskje det er noe akkurat du skal finne ut av, og så skrive dette som svar til mitt innlegg? Skal vi skape et slags forum for læring her? Mest sannsynlig ikke, men jeg prøver allikevel. Her er oppsummeringspørsmål og en nøtt å knekke til neste gang.

1. Hvordan fungerer proteinsyntesen, med DNA i spissen? (ukas nøtt)
2. Hvor finner vi verdens (troligvis) eldste livsform?
3. Hvorfor dannes ozon samtidig med oksygen, og hvorfor trenger vi det?
4. Hva menes med panspermia?

og til neste innlegg;

1. Finnes det indisier for evolusjonsteorien?
2. Hvem formulerte den?
3. Hvorfor er Georg Mendel så viktig for denne teorien?

Yes, Mothers

Lenge siden sist!

2007-03-13T22:19:00.000+01:00

Jeg begynner som sedvane skal bli!

Er livet ikke herlig? JO, det ER det! Det ER det da!

Jeg sitter nå og vet at det er fryktelig lenge siden jeg publiserte noe på denne bloggen. Fryktelig lenge siden. Det er nesten 2 trygdeutbetalinger siden, hvis man følger Odd Arilds terminologi. I det jeg nå har registrert meg som "new blogger" gjennom min mailadresse levert av gmail - noe jeg synes var unødvendig, ettersom jeg er som mine foreldre da ting som funker fint plutselig skal forandres, spesielt ettersom jeg blir usikker på hva jeg skal gjøre når alternativ "Yes" ikke funker...men nok om det!

Jeg snakket med den alltid blide og hyggelige Nico på skolen her på mandag, der jeg også traff hans kjære Siv. Det virket forsåvidt på meg som om "Siv hadde alt på rett sted", slik som vår venn Error fant frem til på forespørsel om å gi en vurdering av parforholdets fremtid. Der snakket jeg med han om hvordan bloggen hans i det siste har handlet om veldig mye annet enn han selv. Men jeg ser jo at han hvertfall publiserer av og til, noe jeg har til gode å ha gjort de siste ukene. Vi lærte og overlærte på MhG at leseren/lytteren/seeren er utro, og svitsjer vekk fra vårt medium dersom vi ikke oppfyller kravene fra ovennevnte person. Derfor skal jeg, som jeg nesten alltid gjør når jeg publiserer, finne noe å skrive om i det jeg skriver det...

Men dette er ikke alltid gjort i en håndvending. Jeg kan snakke om praktfulle mennesker, praktfulle fester, ikke fullt så praktfulle fester, jeg kan dra opp diskusjonen om dyr igjen, diskutere ankomsten av partiet "Rødt" som er det som blir igjen når man skrur tiden tilbake til den kalde krigen i hodene på gamle stalinister og leninister som fortsatt ønsker at verden ikke har forandret seg i det siste. Men jeg tror jeg i dag skal slenge ut noen spørsmål som jeg og mine har undret over i tide og utide:

"Dersom Hillary blir president, blir Bill da første-mann?"
"Hva er verdens beste tekst-frase fra musikkens verden?" (mitt tips; you wear nothing, but you wear it so well)
"Hvorfor er det vanskelig å rydde opp tre dager gamle skitne glass fra stuebordet?"
"Hvorfor må alltid JEG ta det opp med vedkommende som roter?"
"Hvorfor blir østlandsvær til kaosvær på sørlandet?"
"Hvorfor kan ikke hun skjønne at jeg ikke er interessert?"
"eeeeeEEEEEH, du eeeeeeeeeeh Glenn? Kan eeeeeeeeh ikke du se her eeeeh...?"
"Hvordan kan mannen med ovennevnte frase slå Helge i noe som likner Singstar?"
"Hvordan skal jeg overleve på 20 kroner frem til trygda kommer?"

Jeg skal ikke si hvem som har stilt hvilke spørsmål, men enkelte spørsmål sier seg jo nesten selv. Ha en fortreffelig trygdeutbetaling på onsdag/torsdag, og ha et fint liv. God aften!

Yes, Mothers!

Litt siden sist

2007-01-19T18:25:00.000+01:00

Jeg mener ikke å syte. Overhodet ikke. Faktisk er livet herlig! Er det ikke? JO, det ER det, det ER det da!!!

Men det er alltid noe som skal ligge å gnage. Særlig inni hodet til en som tenker for mye av og til. Vi snakker selvfølgelig om meg selv. Hvilke andre skulle jeg ha interesse av å snakke om, kanskje? Etter det første dypdykket inn i mitt eget store hode (det er schvææært flokkens!) siden min vandring gjennom dyreverdenen, har jeg innsett et og annet.

For det første er jeg blitt for kynisk til å tro at "beundrer" er en beundrer av den gode gamle sorten. Jeg mistenker noen jeg kjenner for å stå bak en form for søt og uskyldig liten spøk. Jeg skal innrømme det vekket oppsikt, siden jeg blir mailet automatisk når noen svarer på bloggen. Navnet på han/hun som kommenterer bloggen blir stående som subject i mailen jeg får tilsendt. Det betyr at hele to beundrer-mailer datt inn i email-posen. Vekket det oppsikt ved første øyekast? Javisst!

Men så kommer denne tvilen over meg...hva om dette er en ondsinnet spøk fra et sinistert sinn? Dette ville i så fall bety at det er noen som oppriktig er ute etter å tukle med hjernen min. Skal vi henge oss på den teorien, må man legge til grunn noen enkle antagelser. Jeg må tydeligvis ha gjort noe slemt mot noen. Jeg er ingen helgen, så langt derifra. I helgene er jeg nede i 2,5 av 10 bud som følges. Hvilke som tar seg nær av dette, er ikke gpdt å si. Det vil si, det blir vanskelig å peke ut et mindre utvalg av folk som kjenner både meg, navnet mitt og bloggen, OG samtidig føler seg støtt av min oppførsel. Derfor ser jeg denne teorien som usannsynlig.

Et annet scenario er at noen jeg kjenner som tøyser med meg. Dette ser jeg på som mest sannsynlig. Det skyldes først og fremst at jeg kjenner folk som er i stand å dra noen slike spøker. Vi som var med i Studentradioen 04/05, kjente vel til DJ Swankie's Remix av Trendhorenes store hit, Spontanabort. Dessuten har diverse tulletelefoner til både Deichmanske Bibliotek med forespørsel om en animert film med navn "Pocahotass", Peppe's kundeservice for å kåre en vinner i en "radioquiz", og det finnes flere eksempler å ta av.

Dette kan jeg analysere i stykker, men nå er det fredags kveld. Dermed lar jeg det ligge, så får vi se om "beundrer" finner det interessant å kommentere et innlegg viet til vedkommende!

Yes, Mothers!

Hvilket dyr ville man vært?

2006-12-02T17:44:00.000+01:00

Etter en en forespørsel fra Eirik i sin Kleinkram, om hvilket dyr jeg ville vært, måtte jeg stoppe opp og tenke...

Jeg skal helt ærlig innrømme at menneske henger høyt, om ikke høyest! Men nå var vel spørsmålet ment slik at jeg kunne velge hvilket som helst annet dyr...og det er da det begynner å bli vanskelig. Det krever en del tankekraft å sette seg inn i andre dyrs posisjon, og dessuten er det kulturforskjeller ute og går her. Dette kunne Lars Dahle og hans kone snakket om i mye lengre tid enn meg.

De gamle egypterne så på katten som det ultimate dyr, da disse var ikke mindre enn guddommelige. Men så tilbad de også slanger, og dermed er katter i et helt annet selskap igjen. Bjørnen har alltid hengt høyt der den holder til, fra panda'en i Kina, til grizzly-bjørnen i Alaska, via den europeiske brunbjørnen (ikke rett over Stillehavet, nei), og vi ender altså opp på Nord-polen og isbjørnen. På Maura har vi også noe som heter "Måsabjønn". Men vi ser vekk fra denne typen da den ikke henger særlig høyt i aktelse, og selve navnet etterhvert har blitt et skjellsord i de traktene.

Videre har vi alle én-cellede dyr. Litt av et sprang, tenker du nå! Fra bjørner fra én-cellede dyr? Ja, det er et stort sprang. Én-cellede dyr er strengt tatt ikke kjent for stort annet enn å spise hverandre fra tid til annen, for så å dele seg og leve videre som to. Dette er en tilværelse som kan virke lite fristende for et menneske, selv om amøben sikkert setter pris på sin eksistens. Hvem vet, kanskje den setter mer pris på et måltid enn den gjennomsnittlige fotomodellen? Hvem er da livsnyteren?

Men vi legger fra oss den kategorien! Man vil da helst være et flercellet dyr. Jeg går faktisk rett på virvel-dyr, da en tilværelse som manet ikke frister videre. Jeg skal ikke benekte at det høres greit ut å bare sole seg i varme havstrøk - men hvis evnen til å arbeide er borte, kan man da slappe av? Jeg tror nemlig ikke det! Derfor hopper jeg videre til virveldyr...

Så er vi der vi begynte, i den lengst utviklede greinen på organisme-treet. Jeg vet at dette er en litt arrogant holdning. Det er mange insekter og planter som overlever det mange virveldyr slipper å oppleve to ganger, for å si det sånn. Men jeg vil være i stand til å kunne nyte det jeg holder på med. Jeg ønsker meg få naturlige fiender. Jeg vil være på toppen av nærings-kjeden, da kjøtt er praktfull mat. Rovdyr skal jeg være. Skal jeg leve i varme eller kalde strøk? Personlig trives jeg veldig godt begge steder. Men hvis jeg må velge, velger jeg varme strøk.

Rovdyr i varme strøk, det skal helst ikke være for slitsomt. Jeg vil gjerne være langmett, slik at jeg ikke behøver å spise hele tiden. Jeg kan godt være vekselvarm, da dette sparer mye energi i varme strøk, mens det gjør det vanskelig å leve i kaldere strøk...men der skal jeg jo ikke oppholde meg! Så et vekselvarmt rovdyr i varmere strøk...da er det ikke mange igjen. Man er inne i krypdyrenes verden. Slanger, frosker, krokodiller...

Og det er nettopp sistnevnte som stikker seg ut i mengden! De ligger ved elvebredden og soler seg etter å ha fortært en antilope eller en gaselle eller en elg, og bare dvasker seg! Og blir det for varmt, så er det bare å svømme ut i elva og kjøle seg noe ned. Kanskje finne seg et bytte til? Spise, sole seg, bade, sove! For et liv...

Jeg vil bli krokodille i neste liv!

Effektivitet

2006-11-05T23:28:00.000+01:00

Effektivitet er en virtuøs handling som mange streber etter å fylle. Det å være effektiv er nåtidens penisforlenger i arbeidsmarkedet. Men der "wow kan bli AO!" (sitat sexskolen) innen den verdenen, går det også en grense for gleden over effektivitet og ytterligere effektivisering.

Jeg snakker ikke om proletariatet mot borgerskapet og gutta på gølvet. Jeg snakker om de enkle, hverdagslige tingene. Vi nevner folk som klipper gresset hver dag med motorisert klippeverktøy. Vi kan fortsette med telefonselgere som ringer meg to dager på rad for å gi meg det samme knalltilbudet begge gangene, for å bli avvist på samme måte begge gangene!

Men hovedgruppen jeg skal frem til er en gjeng som hele tiden, som alle andre veldig effektive mennesker, tror at de gjør folk en tjeneste. Vi snakker om de overdrevne rydderne!

For hvor irriterende er det ikke når man kommer hjem og ønsker kun å sette seg ned med pc'en i stua og surfe litt, for å finne pc'en ligge på gulvet pakket sammen med alle ledninger rullet sammen og tatt ut av sine respektive innganger? Og man stiller da det rettmessige spørsmålet, "hva har skjedd?". Svaret er noe som ligner på "vi skulle spise middag". Jeg kontrer; "To stykker skulle spise middag, så dere ryddet vekk den bærbare pc'en min, tok ut alle ledningene, og la det trådløse tilbehøret i andre enden av rommet? Tar virkelig pc'en min så stor plass?". "Den tar stor nok plass", får jeg da tilbake...

Byråkrati, noen?

Veiskille

2006-10-15T21:46:00.000+02:00

Ja, det er det som møter oss alle fra tid til annen. Dette kan man bable/snakke om i flere minutter. Det skal ikke jeg.

Det jeg derimot skal bable/snakke om, er hvordan slike veiskiller kan få livet til å ta en helt annen retning enn den retning som er ønsket/forhåpet. Det finnes flerfoldige eksempler på dette for mange mennesker/personer. Bare spør David Beckham, Bill Clinton og John Arne Riise! Men det er ikke slike ting jeg skal raljere rundt/med(?).

I alle fall/uansett, så er det flere slike veiskiller i livet som vi aldri tenker over/gjennom. Hvilket skopar/fottøy skal jeg kjøpe i dag? Hvilken CD skal jeg høre på/lytte til i dag? Kanskje la iTunes skure/treske og gå i bakgrunnen og la CD-mappa ligge? Kanskje ikke rote/fofle med den dama i kveld også?

Jeg nevner ikke navn/personopplysninger, ei heller skal jeg insinuere/antyde noe som helst. Det jeg derimot skal gjøre, er å rette en kritisk pekefinger/langefinger til alle som tror at det er kult å dra meg ut på dansegulvet, for så å danse med meg i 30 sekunder for å så å finne en annen fyr å danse med, for så å komme tilbake og spørre om en ny dans fra meg. Akkurat der stod jeg foran et veiskille! Søt jente, for all del...men hvor går genseren i slike tilfeller? Jeg følte der og da at jeg ville valgt feil vei om jeg skulle sagt "Tja, åffer ikke...?".

Og jeg er faktisk ganske fornøyd med den avgjørelsen når jeg tenker tilbake. Den er et lyspunkt i en ellers så ufornuftig fase av ukene!

Yes, Mothers!

Tiltaksløsheten lenge leve

2006-10-04T16:02:00.000+02:00

Dette studiet innen stats-vitenskap er, foreløpig, en bekreftelse på at man er litt skolelei. Nei, veldig skolelei. Denne gangen er det en gruppeinnlevering som gnager på samvittighet, arbeidsvilje, manndomskraft og skaperevne. Man blir litt redusert av alt man skal ta hensyn til.

Å fylle opp 15 A4 sider høres kanskje ikke så ille ut. Det blir ikke verre når jeg sier at bare 1/3 skal være fra min penn. Altså 5 A4-sider! Så hva klager jeg for? But wait, there's more; jeg er ikke alene om de 5 sidene, det er nemlig to av oss! 2,5 A4 sider, det skulle vel gå greit.

"Jo, det skulle det vel", skulle jeg kunne sagt for noen år siden. Men "dæ var da, å itte nå", som man sier i hjembygda. I kjent skipperlapskaus-stil, blir det vel gjort noe først noen timer før innleveringsfristen utløper. Og det har helt klart sine fordeler. Jaja, man må kanskje fire litt på kvaliteten. Man får ikke den B'en, det ble en D. Men allikevel, jeg slipper å stresse med oppgaven i lang tid. Jeg bruker bare noen få timer og oppnår en bunnsolid D, fremfor å jobbe og jobbe i lange tider for en C+. Jeg jobber jo tross alt best under press...

Det som da er godt for sjelen, er å gjøre noe man liker! Verdsveven gir et utall muligheter å fordrive tiden på. Når det er sagt, så er det viktig å påpeke at det er ikke morsomt når man på død og liv må ha det morsomt. Derfor blir nettet, spillene, filmene, alle programmene på TV, alt som man synes er praktfullt og flott, bare en form for selvtvang for å ha det gøy. Vet ikke hvem som sa det, men vedkommende som sa det traff speaker'n på headingen; "Helvete er et sted der du må gjøre det du vil, hele tiden..."

Men men, folkens! Til dette er det bare én ting å si; til torsdag! Hå-HÅÅÅ!!! Da skal alt løse seg, og hverdagen skal atter engang bli problemfri!

Yes, Mothers! It's time once again!

Første innlegg!

2006-09-28T22:46:00.000+02:00

Yeeeeees, Mothers;

Vi er i gang, og dette innlegget blir sikkert like katastrofal som forrige bykveld(tro meg, det blir ikke verre)!

Forvent saftig eder og galle som skal spys ut i alle medieverdenens påtenkte kanaler!

Mer følger,

Yeeeees Mothers!