Litt siden sist
Jeg mener ikke å syte. Overhodet ikke. Faktisk er livet herlig! Er det ikke? JO, det ER det, det ER det da!!!
Men det er alltid noe som skal ligge å gnage. Særlig inni hodet til en som tenker for mye av og til. Vi snakker selvfølgelig om meg selv. Hvilke andre skulle jeg ha interesse av å snakke om, kanskje? Etter det første dypdykket inn i mitt eget store hode (det er schvææært flokkens!) siden min vandring gjennom dyreverdenen, har jeg innsett et og annet.
For det første er jeg blitt for kynisk til å tro at "beundrer" er en beundrer av den gode gamle sorten. Jeg mistenker noen jeg kjenner for å stå bak en form for søt og uskyldig liten spøk. Jeg skal innrømme det vekket oppsikt, siden jeg blir mailet automatisk når noen svarer på bloggen. Navnet på han/hun som kommenterer bloggen blir stående som subject i mailen jeg får tilsendt. Det betyr at hele to beundrer-mailer datt inn i email-posen. Vekket det oppsikt ved første øyekast? Javisst!
Men så kommer denne tvilen over meg...hva om dette er en ondsinnet spøk fra et sinistert sinn? Dette ville i så fall bety at det er noen som oppriktig er ute etter å tukle med hjernen min. Skal vi henge oss på den teorien, må man legge til grunn noen enkle antagelser. Jeg må tydeligvis ha gjort noe slemt mot noen. Jeg er ingen helgen, så langt derifra. I helgene er jeg nede i 2,5 av 10 bud som følges. Hvilke som tar seg nær av dette, er ikke gpdt å si. Det vil si, det blir vanskelig å peke ut et mindre utvalg av folk som kjenner både meg, navnet mitt og bloggen, OG samtidig føler seg støtt av min oppførsel. Derfor ser jeg denne teorien som usannsynlig.
Et annet scenario er at noen jeg kjenner som tøyser med meg. Dette ser jeg på som mest sannsynlig. Det skyldes først og fremst at jeg kjenner folk som er i stand å dra noen slike spøker. Vi som var med i Studentradioen 04/05, kjente vel til DJ Swankie's Remix av Trendhorenes store hit, Spontanabort. Dessuten har diverse tulletelefoner til både Deichmanske Bibliotek med forespørsel om en animert film med navn "Pocahotass", Peppe's kundeservice for å kåre en vinner i en "radioquiz", og det finnes flere eksempler å ta av.
Dette kan jeg analysere i stykker, men nå er det fredags kveld. Dermed lar jeg det ligge, så får vi se om "beundrer" finner det interessant å kommentere et innlegg viet til vedkommende!
Yes, Mothers!
Men det er alltid noe som skal ligge å gnage. Særlig inni hodet til en som tenker for mye av og til. Vi snakker selvfølgelig om meg selv. Hvilke andre skulle jeg ha interesse av å snakke om, kanskje? Etter det første dypdykket inn i mitt eget store hode (det er schvææært flokkens!) siden min vandring gjennom dyreverdenen, har jeg innsett et og annet.
For det første er jeg blitt for kynisk til å tro at "beundrer" er en beundrer av den gode gamle sorten. Jeg mistenker noen jeg kjenner for å stå bak en form for søt og uskyldig liten spøk. Jeg skal innrømme det vekket oppsikt, siden jeg blir mailet automatisk når noen svarer på bloggen. Navnet på han/hun som kommenterer bloggen blir stående som subject i mailen jeg får tilsendt. Det betyr at hele to beundrer-mailer datt inn i email-posen. Vekket det oppsikt ved første øyekast? Javisst!
Men så kommer denne tvilen over meg...hva om dette er en ondsinnet spøk fra et sinistert sinn? Dette ville i så fall bety at det er noen som oppriktig er ute etter å tukle med hjernen min. Skal vi henge oss på den teorien, må man legge til grunn noen enkle antagelser. Jeg må tydeligvis ha gjort noe slemt mot noen. Jeg er ingen helgen, så langt derifra. I helgene er jeg nede i 2,5 av 10 bud som følges. Hvilke som tar seg nær av dette, er ikke gpdt å si. Det vil si, det blir vanskelig å peke ut et mindre utvalg av folk som kjenner både meg, navnet mitt og bloggen, OG samtidig føler seg støtt av min oppførsel. Derfor ser jeg denne teorien som usannsynlig.
Et annet scenario er at noen jeg kjenner som tøyser med meg. Dette ser jeg på som mest sannsynlig. Det skyldes først og fremst at jeg kjenner folk som er i stand å dra noen slike spøker. Vi som var med i Studentradioen 04/05, kjente vel til DJ Swankie's Remix av Trendhorenes store hit, Spontanabort. Dessuten har diverse tulletelefoner til både Deichmanske Bibliotek med forespørsel om en animert film med navn "Pocahotass", Peppe's kundeservice for å kåre en vinner i en "radioquiz", og det finnes flere eksempler å ta av.
Dette kan jeg analysere i stykker, men nå er det fredags kveld. Dermed lar jeg det ligge, så får vi se om "beundrer" finner det interessant å kommentere et innlegg viet til vedkommende!
Yes, Mothers!
posted by gl.no at 6:25 p.m.
15 Comments:
Det er iallefall ikke meg denne gangen. Jeg er ikke særlig begeistret over tanken på å bli tygd på av andre menn.
Tipper det er noen av disse rampete førsteklassingene på Gimlekollen.
Skal innrømme at du var den første som dukket opp i hodet mitt, Helge. Men jeg tror deg når du sier det! Jakten fortsetter i labert og uinspirert tempo...
Du må senke kynisme-guarden litt, Glenno, jeg er ikke ondsinnet, bare lettere betatt. Et helt innlegg viet til meg? Saft suse.. ;)
Dog det skuffer meg litt å se at "Jakten fortsetter i labert og uinspirert tempo..."
Men det er vel "the crocodile way," å ligge avslappet å vente, mens blodet bare sirkulerer i det øverste hodet, til byttet kommer nærme nok, for så å glefse til, rulle det over på ryggen og.. Ja, resten tør jeg nesten ikke spekulere i. For du sier jo at du er langt ifra en helgen, og små søte griser har ingenting å stille opp med, mot en stor, farlig krokodille..
Du får dykke tilbake i det store (og søte) hodet, så snakkes vi.
See you later, crocodile, in a while little pig.. (Eller noe i den duren..)
"Beaundrer"...? Det kan da ikke være...? Bea-undrer? Nei, det kan det ikke være...den personen har andre ting å gjøre enn å kommentere bloggen min, tror jeg...
Den a-en skulle jo ikke være der.. Trykkleifer er skumle, sniker seg inn overalt..
Takk og lov for det, egentlig... liker det best når hemmelige beundrere holder seg nettopp det...hemmelige! You're only pulling my leg, anyway!
Hei
I'm not pulling anyone's legs..
Men hvis du vil jeg skal ligge unna, gjør jeg selvfølgelig det.
Men bloggen din er uansett veldig fin. =)
Takk for skryt! Du må jo avgjøre selv hva du synes er best, beundrer. Jeg synes det er hyggelig med ditt nærvær! Legg merke til at det ikke er noe "men" engang...
Fint du har tatt til fornuft og forstår at det kun var ment positivt. Mener jo det jeg skriver. :) Venter i spenning på neste innlegg i bloggen din. Leser med argusøyne. ;)
Deichmanske bibliotek og de andre tulletelefonan va artig. Men det e som du sir, lenge sian sist. Nostalgisk og fin liten sak det der, Glenn
Henrik: Hei ja!
Eirik: Blir det noe slike ting på Lillehammer? Har hørt på noen nokså lamme forsøk fra Radio Ungs arkiv, og disse mangler klasse og finesse. Du, Jan Inge og Co var jo "naturals" i det gamet...
Well, I`ve been with them all, you know, Mick, Tommy, etc, etc. I`m not a virgin you know. I` ve been running with the hare and hunting with the hounds for too long, never chasing myself into the right bed, if you know what I mean!
Let`s bite the dust, and go the whole hog Glenno ;) You know, fruits should be sprayed before spring - lick my chops :P
Anonymous: Ikke vet jeg hva det vil si å slikke kottisene til folk, men det er sikkert de som liker det også. Chops er jo som kjent koteletter på norsk...
Frukter som sprayes før våren er kanskje noe man gjør i visse kretser, uten at jeg ønsker å bli forbundet med denslags sånn helt uten videre...
Resten av ditt innlegg forblir ukommentert fra min side hvertfall ;-)
Å slikke kottisene betyr vel at man har en viss forkjærlighet for friksjonen mellom kinnskjegg og tunge. Eventuelt også interesse av å slikke opp flass fra nevnte ansiktsregion.
Ufyselig either way.
Legg inn en kommentar
<< Home