Hvilket dyr ville man vært?

Etter en en forespørsel fra Eirik i sin Kleinkram, om hvilket dyr jeg ville vært, måtte jeg stoppe opp og tenke...

Jeg skal helt ærlig innrømme at menneske henger høyt, om ikke høyest! Men nå var vel spørsmålet ment slik at jeg kunne velge hvilket som helst annet dyr...og det er da det begynner å bli vanskelig. Det krever en del tankekraft å sette seg inn i andre dyrs posisjon, og dessuten er det kulturforskjeller ute og går her. Dette kunne Lars Dahle og hans kone snakket om i mye lengre tid enn meg.

De gamle egypterne så på katten som det ultimate dyr, da disse var ikke mindre enn guddommelige. Men så tilbad de også slanger, og dermed er katter i et helt annet selskap igjen. Bjørnen har alltid hengt høyt der den holder til, fra panda'en i Kina, til grizzly-bjørnen i Alaska, via den europeiske brunbjørnen (ikke rett over Stillehavet, nei), og vi ender altså opp på Nord-polen og isbjørnen. På Maura har vi også noe som heter "Måsabjønn". Men vi ser vekk fra denne typen da den ikke henger særlig høyt i aktelse, og selve navnet etterhvert har blitt et skjellsord i de traktene.

Videre har vi alle én-cellede dyr. Litt av et sprang, tenker du nå! Fra bjørner fra én-cellede dyr? Ja, det er et stort sprang. Én-cellede dyr er strengt tatt ikke kjent for stort annet enn å spise hverandre fra tid til annen, for så å dele seg og leve videre som to. Dette er en tilværelse som kan virke lite fristende for et menneske, selv om amøben sikkert setter pris på sin eksistens. Hvem vet, kanskje den setter mer pris på et måltid enn den gjennomsnittlige fotomodellen? Hvem er da livsnyteren?

Men vi legger fra oss den kategorien! Man vil da helst være et flercellet dyr. Jeg går faktisk rett på virvel-dyr, da en tilværelse som manet ikke frister videre. Jeg skal ikke benekte at det høres greit ut å bare sole seg i varme havstrøk - men hvis evnen til å arbeide er borte, kan man da slappe av? Jeg tror nemlig ikke det! Derfor hopper jeg videre til virveldyr...

Så er vi der vi begynte, i den lengst utviklede greinen på organisme-treet. Jeg vet at dette er en litt arrogant holdning. Det er mange insekter og planter som overlever det mange virveldyr slipper å oppleve to ganger, for å si det sånn. Men jeg vil være i stand til å kunne nyte det jeg holder på med. Jeg ønsker meg få naturlige fiender. Jeg vil være på toppen av nærings-kjeden, da kjøtt er praktfull mat. Rovdyr skal jeg være. Skal jeg leve i varme eller kalde strøk? Personlig trives jeg veldig godt begge steder. Men hvis jeg må velge, velger jeg varme strøk.

Rovdyr i varme strøk, det skal helst ikke være for slitsomt. Jeg vil gjerne være langmett, slik at jeg ikke behøver å spise hele tiden. Jeg kan godt være vekselvarm, da dette sparer mye energi i varme strøk, mens det gjør det vanskelig å leve i kaldere strøk...men der skal jeg jo ikke oppholde meg! Så et vekselvarmt rovdyr i varmere strøk...da er det ikke mange igjen. Man er inne i krypdyrenes verden. Slanger, frosker, krokodiller...

Og det er nettopp sistnevnte som stikker seg ut i mengden! De ligger ved elvebredden og soler seg etter å ha fortært en antilope eller en gaselle eller en elg, og bare dvasker seg! Og blir det for varmt, så er det bare å svømme ut i elva og kjøle seg noe ned. Kanskje finne seg et bytte til? Spise, sole seg, bade, sove! For et liv...

Jeg vil bli krokodille i neste liv!