Det er da slik at man av og til blir sittende og undre over tilværelsen. Der religiøse finner sine klare svar gjennom sin religion, finner vi sekulære håp i at vitenskapen etterhvert skal finne svarene på spørsmål som "hvor kommer vi fra", "hvorfor er vi her?" og "hvordan ble alt skapt?".
Sannheten er at ingen leire kan gi klare bevis på at deres svar på spørsmålene. Det som derimot er faktum, er at vi nå en gang er her! I flere tusen år har menneskene levd strevsomme dager for å overleve naturkatastrofer, epidemier, svigermødre og bra kvinnfolk som blir sammen med dårlige mannfolk. Allikevel har det vært mennesker som har kikket opp på himmelen og lurt på hvordan alt fungerer siden verdens første våkenatt.
Hvordan starte liv?Nå er jo dette med å skape liv et triks som er forbeholdt krefter vi ennå ikke helt kan forstå. Enten det er Gud, eller kjemiske prosesser som gis mye tid som til slutt skaper liv. Liv kan jo defineres som så mangt, men i biologien er det snakk om celledeling. Finnes det ikke en form for celledeling, er det ikke liv. Derfor er en stein livløs. Vel, selve steinen hvertfall. I Bill Brysons "A Short History of Nearly Everything", nevnes det at utenfor nordkysten av Australia kan man observere noen av de eldste livsformene på planeten. Det er noen ganske enkle, én-cellede, steinaktige mikrober. Disse ligger lagvis inne i bergartene utenfor kysten. Den lever av å bryte ned steinen den lever i. Når dette skjer, frigjøres det CO2 som kommer opp til overflaten som små brusbobler. Kan vi stamme fra dette? Og hvordan kom så disse skapningene til?
Flere og flere astronomer slutter seg til teorien om "panspermia", teorien om at livet kom hit fra en annen planet, enten via en meteoritt eller asteroide. Problemet med denne teorien er at den ikke svarer på problemet rundt livet, men den flytter bare problemet til et annet sted. Man forklarer altså ikke hvordan livet oppstod, men man forklarer hvordan livet oppstod på jorden. Og man kan jo forstå hvorfor folk henger seg på teorien. For ca 1 mrd år siden var jorden helt livløs, uten noe særlig med hverken oksygen og ozon; begge deler er helt essensielle for livet i dag. Og med store mengder metan og nitrogenoksider i luften, skulle man jo tro at det ikke var særlig sannsynlig for at livet skulle oppstå akkurat her. Men så eksploderer det plutselig med liv. Mikrober og alger tar over havene, og binder opp store mengder av karbonet i lufta. Gjennom fotosyntesen og nitrogensyntesen dannes oksygen, og dermed ozon! Og voilà, livet er i gang.
For å få til et slikt triks, må man ha proteiner. Proteinsyntesen blir etterhvert også en del av livet på jorden. Og om ting var usannsynlige frem til nå, så er dette selve usannsynlighetens mester. For et protein består av flere tusen aminosyrer, satt sammen i riktig rekkefølge! Og uten en tilsynelatende oppskrift, blir dette som å spille på en enarmet banditt som har tusen "slots" og forvente at du skal få noe brukandes til slutt. Med andre ord, dette kan ta tid, særlig hvis du er på utkikk etter en gitt oppskrift. Men naturen klarer det også! Og vi har ett molekyl å takke for akkurat det. Et molekyl som er så langt at du har flere cm av det i hver eneste celle du har! Vi snakker om DNA!
Hvor DNA'et kommer fra, vet vi heller ikke. Det vi vet er at uten det ville avanserte livsformer vært ikke-eksisterende. Og hvis jeg skulle lagt ut om hvordan DNA fungerer, kan jeg sitte her til etter alle eksamener er ferdige. Kanskje det er noe akkurat du skal finne ut av, og så skrive dette som svar til mitt innlegg? Skal vi skape et slags forum for læring her? Mest sannsynlig ikke, men jeg prøver allikevel. Her er oppsummeringspørsmål og en nøtt å knekke til neste gang.
1. Hvordan fungerer proteinsyntesen, med DNA i spissen? (ukas nøtt)
2. Hvor finner vi verdens (troligvis) eldste livsform?
3. Hvorfor dannes ozon samtidig med oksygen, og hvorfor trenger vi det?
4. Hva menes med panspermia?
og til neste innlegg;
1. Finnes det indisier for evolusjonsteorien?
2. Hvem formulerte den?
3. Hvorfor er Georg Mendel så viktig for denne teorien?
Yes, Mothers
"Du er støvete, la meg feie over deg" er kanskje en ikke veldig hyppig brukt sjekkereplikk, selv om jeg synes den er på grensen til festlig. Jeg satt her med litt dødtid, og tenkte at jeg jammen skulle sjekke bloggen til mr. Carlsen. Der tar han opp noe som jeg egentlig har vært bevisst på hele tiden, men allikevel ikke klart å motivere meg til å gjøre noe med; bloggens forfall.
